tirsdag 30. desember 2008

Tilbake i Kenya

Hei!
No e det ei stund sida vi he blogga, og det e, som mange av dokke veit, pga av vi he vore heime. Det va veldig godt og vere heime, og det va på en måte litt vemodig å komme ned igjen. Men det kan vel ha en del med den lange reisa å gjere også.
Først nattbuss til Gardermoen der vi måtte vente i 4 tima, så til Amsterdam der vi måtte vente i 9 tima. Her dro vi riktignok inn til byen, men det va so kaldt at vi litt forsmeda for ut igjen på flyplassen ette at vi hadde fortært en BigMac. Va ikkje noke kjekt å gå rundt der å fryse. Tissatrengde va vi også, og alle doa i Amsterdam e tydeligvis betalingsdoa, mens minibankane va enten ute av drift eller bortimot umulige å finne. So førsteinntrykket vårt av Amsterdam e egentli sterkt tilknytta kroppslige behov. So til Amsterdam må vi tilbake til, tenke vi teke oss ett par daga der neste gang vi reise heim igjen, da e det sommar og fint, og vi skal ta ut penga på flyplassen!:)
Reisa vidare fortonte seg vel fint. Arne fikk sitte sammen med en delvis utflytta engelskmann fra Newcastle. Han likte Tusker, og ville helst ha noken å prate med mens han drakk. Va en hyggelig mann det, heilt til han nesten vart aggresiv mot flyverten når han ikkje fikk meir øl. Når vi kom fram til Nairobi va det straka vegen til passkontrollen. Der vart vi derimot ståande i 2 tima. Men heldigvis fikk vi all bagasjen vår, og rakk akkurat bussen!

Når vi endelig kom til Voi, dro vi rett heim igjen uten å bestille bussbilett til Mombasa dagen etter. Vi ringte vår trufaste Tuk-tuk-sjåfør, og reiste ned for å bestille. Men her var det såklart fullbooka. Og han meinte at vi skulle reise kl 05.20 neste morgen, for at det skulle bli så bllig som mulig, vi gikk med på det, sunnmøringa som vi e:) Så neste dag reiste vi ned i det håp av vi skulle få en skikkelig buss. På veien møtte vi en liten buss, og sjåføren meine at den va grei. So mot vårt bedre vitande satte vi oss i den bussen. Men den bussen kom ikkje langt. Først kjørte den mot Nairobi, dei skulle fylle bensin, men vi hadde allerede kjørt forbi to bensinstasjonar! Plutselig snudde dei, med retning Mombasa, “endelig”, tenkte vi. Et par minutt etterpå stoppa dei ut i veikanten, og alle begynte å prate høgt på swahili, og vi skjønte såklart ingenting av det dei sa, til tross for mange tima med swahilikurs. Etter litt fikk vi spurt en som satt ved siden av oss om ka som skjedde, og han fortalte at bussen hadde eit mekanisk problem, så vi må snu og reise tilbake til Voi. På vegen mot Voi tuta og stoppa dei for kvar matatu som kjørte forbi, og vi måtte inn og ut av bussen et par gangar for å sjå om vi kunne sitte på med noken av dei. Men vi måtte tilbake til byen, der vi etter ca en halvtime endelig va på vei til Mombasa. Herfra og ut gikk ting først nedover, så oppover. Vi kom ut til hotellet. Som er billig og med ganske bra standard, men virker litt...uproffesjonelt... For eksempel bestilte Arne seg pepperbiff MED peppersaus såklart, men ikkje før han har ete halve middagen kjem servitøren med sausen, han ler og sei “Bedre seint enn aldri” :) Men når en betaler 1/3 av prisen en ville ha betalt på hotellene over gaten, ned på stranden, så er det vel greit. Det var alt for denne gang! Vi vil ønske alle sammen et riktig godt nyttår:)

1 kommentar:

Sara sa...

Haha..utruli arti å lese also..ej he vore litt sløv me å lese bloggen dåkka hittil. Mn ska følge ivrig me heretter:) Du/dåkke e flinke å skrive..skikkeli spennandes å lese! Må sej ej lo godt me mej sjølv når ej las ditta om nøkkelen, tenkte som so: "typisk Elisabeth..haha":P Blir nett so misunneli her ej sitte, på alt dåkke får oppleve å sann!! Venta i spenning på neste innlegg;) klems frå Sara