Godt nyttår alle sammen!

Nyttårsafta 2008/2009 var ganske merkelig for oss - Sol og sommar, bading i det Indiske hav, indisk mat på kvelden, sjå på rakettar sammen med lokale - og ingen ribbe eller nyttårsbukkar! Men det va helt klart ei god erfaring å ha med seg vidare.
Dagen etterpå fann vi ut at Ingrid og Hermod også hadde vore i Mombasa på nyttårsafta, så det var synd at vi ikkje va sammen med dei. Dei e to norske FK deltagarar som jobbar i Nairobi. Men vi reiste på Bahari Beach Hotel 1.nyttårsdag me dei, og Arne fikk endelig dykka litt meir, det he jo gått ganske treigt med dykkerkurset hans. På kvelden spiste vi mat på kinesisk restaurant såklart:) Elisabeth fikk også møte Amos for første gang sida vi kom til Kenya - det var veldig kjekt, for ikkje å snakke økonomisk smart. Alltid like kjekt med gratistur! På kvelden tok vi og Hermod nattbussen til Voi, og etter litt begynte Arne å tenke om vi hadde nøkkelen til huset vårt - nei! Ingen av oss kunne huske at vi hadde låst døra når vi for heller. Etter masing på vakta som måtte inn på kontoret å leite, lirking i låsen spurte Elisabeth om Arne hadde leitt godt nok i bagasjen sin - og det hadde han ikkje :) Vi kom oss lettare og raskare inn enn vi hadde trudd den kvelden kl halv 1 på natta.

Vi hadde en fantastisk frukost dagen etterpå: Tine norvegia kvitost, mår og sylte! Så tok vi med Hermod på Lions Hill og Voi Wildlife Lodge - her tilbragte vi dagen med bading og soling:) På kvelden tok vi turen til Fine Breeze for litt koko choma og roasted potatoes (grilla kylling og poteter), favorittmaten vår ute:)

Elisabeth hadde pakka med en boks med twist, mammas heimelaga pepperkaker, krumkaker, kransekaker og vepsebol. Dette fikk vår godaste swahililærar Consolata, mannen og ungane smake av. Det første ho gjorde når ho fikk det var å pakke det ned for å spare det til vi hadde gått heim. Men Elisabeth sa i fra at ho måtte smake på det når vi var der. Det var ganske artig, dei tok opp ei pepperkakedame og lurte på om det var Elisabeth;) Dei gomla i seg nesten alt på en gang - og ei av jentene skulle ha med seg resten på skulen så ho fikk vise det til dei andre i klassa si.
Peter, tuktuk sjåføren vår, fikk smake strandamår, melkesjokolade og twist. Så ga vi en del Sparebanken Møre kalendera til forskjellige folk - med flotte bilder - dei forstår at Norge er et rikt land fordi det ser så fint ut!

Ut i veka fekk vi besøk fra Skodje kommune. Arne fikk endelig klarlagt litt ka jobben hans går ut på, og det vart laga ett utkast til arbeidsplan for framgangen til MIC prosjektet. Så han fikk fornya lysta på å jobbe noke mens han er her!=) Vi fikk også pushe på litt at dei skal lage et program til Elisabeth. Den sosialarbeidaren ho skal jobbe sammen med var ikkje tilstede, så planen skal lagast ut i neste veke. Det blir spennande å sjå korleis det går, eller om det går;p Elisabeth viste lærarane rundt på de forskjellige skulene og barnehagene som Elisabeth etter hvert muliges skal jobbe litt på, samt på barneheimen. En som jobba i kommuna tok oss med til den fattigaste delen av Voi, Tanzania village. Her fikk vi snakke med mange hyggelige mennesker, og til tross for levevilkåra deira, f eks å dele toalett med over 300 andre mennesker, var dei ganske smilandes og positive. Vi gikk oss en tur inn på den lokale puben å tok oss ei øl, artig opplevelse, trur ingen av oss he opplevd å ha ca. 30 ungar i alle aldra ståande å sjå på oss inn på en pub før☺

I dag so gikk Arne og spurte sjefen på bygget her vi bur ka so va gale med vaskemaskinene. Elisabeth nekta plent å vaske boxerane hans lenger…☺ Han fikk då til svar at dei ikkje fungerte, men at han skulle høre. Litt etterpå so kom han og banka på døra, og sa at ei av maskinene va berre ett par mnd gammal. Va kjøpt brukt fra en misjonær i Nairobi. So den burde no fungere. So da gikk vi og kobla den til,(!!!) og ette litt om og men, så fikk vi den til å fungere. Litt irriterte merka vi, sida den he vore her heile tida, men ingen so he tatt bryet med å prøve den.

So sto den ei anna maskin der, Arne vart litt nysgjerrig, og lurte på ka so va gale m den. Ho so jobba der sa at det ikkje kom inn vatn. Det viste seg da ettekvart at elektikaren ikkje hadde hørt på ka ho sa va gale, og sida han va elektrikar, plukka fra kvarandre alt so strømførande. Soklart uten å sette det sammen igjen etterpå. Men vi fikk no satt det sammen igjen, og det såg ut til å fungere når vi satte på strømmen igjen. Men det kom som sagt ikkje vatn inn. Arne med sin begrensa tekniske innsikt fann ut at det va den dingsen som vatnslangen e festa på som va tett. So vist noken kan få tak i en sann dings, til ei Electrolux EWF 1029, so hadde det passa ypperlig!=)